Veldig mange sliter med å spare penger. For noen er det fordi økonomien er såpass trang at det faktisk virker umulig å spare, men for de aller fleste handler det om å ta seg sammen, kutte i utgifter og gjøre det til en vane.

Det som er greia med sparing er jo at det faktisk er GØY å spare penger!

Det er skikkelig motiverende å se beløpet på sparekontoen øke fra måned til måned, på vei til sparemålet du har satt deg.

Dessuten er det kjempegodt for psyken og humøret å vite at du har penger til overs hvis det skulle dukke opp en stor uforutsett kostnad.

Her har jeg samlet mine tips til deg som sliter med å komme i gang med sparingen og som vil bli flinkere til å spare penger.

Når du har lest ferdig denne, kan du gå videre til:

33 praktiske sparetips for hverdagen

7 Spareapper du burde prøve ut

19 Tips til bedre og tryggere personlig økonomi

La oss sette i gang:

Slik blir du flinkere til å spare penger

1. Gjør sparing til en vane!

Sparing er en vane som må læres, og i likhet med trening er det er vanskelig å komme i gang med sparing hvis du ikke har det som vane fra før av.

For å endre vanene dine er det viktigste å komme i gang.

Husk at litt er bedre enn ingenting og at du ikke trenger tusenvis av kroner for å starte med sparingen. Det holder faktisk med noen hundrelapper i måneden for å komme i gang.

Det viktigste er å komme i gang med et lite beløp hver måned, slik at du vender deg til å ikke bruke penger, og heller sparer dem.

Etterhvert som du blir komfortabel med å spare og ser at beløpet du sparer faktisk vokser, vil du ganske sikkert bli enda mer motivert, og kanskje helt hektet.

Mange som blir flinke til å spare, opplever faktisk at de blir så glad i pengene de har jobbet med å spare opp og at det gjør vondt å bruke dem!

2. Sett motiverende sparemål

Bare det å oppnå et lite sparemål kan skape en gnist og motivasjon til å ville spare mer.

Når du klarer å spare litt, blir det enklere å se for seg at også større sparemål er mulig å oppnå med litt innsats.

For å lykkes med sparing er det viktig å sette seg konkrete mål du kan se frem til.

Faktum er at for å spare penger er du nødt til å prioritere bort noe annet, og det kan være kjedelig underveis.

Derfor er det viktig med sparemål som motiverer deg nok til å gjøre disse prioriteringene så enkle som mulig.

Når du skal sette deg sparemål, bør du forsikre deg om at det er et SMART mål:

S – Spesifikt – Hva er det konkrete tallet du sparer til? Hva er det du vil ha råd til?
M – Målbart – Veldig lett med økonomiske mål!
A – Attraktivt – Hva får du ut av å nå målet ditt? Er målet motiverende for deg?
R – Realistisk – Ingenting dreper motivasjon som et mål en ikke tror på selv!
T – Tidfestet – Når skal du nå dette målet?

Eksempler på SMART-mål kan være:

Jeg skal ha 1000 kroner til overs på sparekontoen i slutten av denne måneden
Jeg skal spare 300.000 i egenkapital til bolig innen 5 år. (Da må jeg spare 5000 kroner i måneden)
Jeg skal spare 25.000 til en bufferkonto innen 1 år. (Da må jeg spare 2083 kroner i måneden)

Husk at målet kan justeres underveis, både opp og ned ettersom du ser hva som er realistisk å få til. Vær likevel aldri redd for å sette deg for høye mål – De tar jo bare litt lengre tid å nå.

På vei til hovedmålet ditt, kan du sette delmål som kan feires litt underveis. Da har du noe å se frem til som ikke er altfor langt frem i tid hvis du sliter med motivasjonen.

Er målet å spare 100.000 kroner, kan du for eksempel ha delmål på 25.000, 50.000 og 75.000 som du markerer ved å unne deg noe fint eller en god opplevelse.

3. Sett opp fast sparing og få pengene ut av synet

Å sette opp fast sparing er essensielt for å ikke gi seg med sparingen, og jo vanskeligere det er å ta ut pengene, jo bedre er det.

Det beste er å sette opp automatiske trekk til en separat sparekonto som går med en gang du får penger inn på konto. Dette automatiske trekket kan gå direkte til en sparekonto, fondssparing eller BSU.

En god idé kan være å ha sparekontoen i en annen bank enn den du bruker til vanlig, slik at du ikke ser pengene hver gang du er i nettbanken.

Da blir det mer styr å få pengene ut igjen når det frister å bruke av dem, og man tenker seg om noen ganger ekstra før man faktisk bruker av sparepengene.

Når du må inn i en annen nettbank enn den du bruker til vanlig og det tar en dag å få overført pengene derfra, blir terskelen mye høyere for å faktisk bruke av sparepengene.

4. Få oversikt over forbruket ditt og senk kostnader

Hva er det egentlig du bruker pengene dine på, og hvilke utgifter er skyldige i at du ikke får spart nok?

I de fleste nettbankene har du en funksjon som gir deg god oversikt på hvor mye penger som brukes i hver forbrukskategori.

Her kan du få øynene opp for både små og store utgifter som hindrer deg i å spare.

For å virkelig senke forbruket ditt, bør du fokusere på de største kostnadene først. Det vil si bosted, transport og faste utgifter som forsikringer og strøm.

Bosted

Mange bruker halvparten eller mer av disponibel inntekt på bosted. Det fungerer dårlig hvis du vil spare mye penger.

Som ung kan du bo hos foreldre, i kollektiv eller i en liten hybel.

Hvis du leier leilighet kan du finne en som er billigere, eller få inn en romkamerat / kjæreste som betaler for seg. Eier du egen bolig kan du forhandle på renten.

Forsikringer, strøm og andre avtaler

Å ta en telefon for å forhandle på forsikringer, renter og lignende tar kort tid og kan fort spare deg for mange tusen kroner i året.

Det er mange tjenester på nettet som lar deg sammenligne priser på alt fra strøm til mobilabonnement, og her kan det være mye penger å spare.

Bil og transport

Bil er dyrt og hvis den ikke er høyest nødvendig kan du selge den, sykle eller ta kollektivt i stedet.

Om du trenger bil kan du bytte i en som er billigere å eie, eller leie den ut den du har på en delingstjeneste for å få ned kostnadene.

5. Bli kvitt dyr gjeld

Når man har dårlig råd, er det fort gjort å ende opp med dyr gjeld som kredittkort, forbrukslån og andre lån med høy rente.

Dette må bort, fordi de høye rentene vil spise opp viktige deler av sparepengene dine.

Prioriter de dyreste lånene først, eller begynn med det minste lånet for å få opp motivasjonen.

Selv om det er anbefalt å bli kvitt dyr gjeld så fort som mulig, finner mange motivasjon i å spare ved siden av i tillegg.

Hvis du blir mer motivert av å spare litt på sparekonto eller i fond ved siden av nedbetalingen av gjeld, bør du gjøre det.

For å få lavere rente på forbrukslån og kredittkort, kan det være smart å refinansiere slik at du får lavere rente.

Er du usikker på hvor mye usikret gjeld du har og er nysgjerrig på hvor mye lavere rente du kan få ved å refinansiere, kan du bruke Horde-Appen eller Min gjeld.

Les også: Slik blir du kvitt gjeld raskest mulig

6. Øke inntektene dine

De fleste har et betydlig sparepotensiale og har mulighet til å kutte i forbruket for å få spart en god sum hver måned.

Hvis du føler at du sparer så mye du kan med inntekten du har nå og ikke har sjanse til å kutte kostnadene mer, kan det være smart å fokusere på å få opp inntekten din isteden.

Mange har mulighet til å øke inntekten sin, og et naturlig sted å begynne er å forhandle deg frem til en høyere lønn der du jobber i dag.

Du kan vurdere å bytte jobb til en med høyere lønn, ta en midlertidig ekstrajobb, eller starte på et sideprosjekt som kan gi ekstra inntekt.

Hvis du vurderer å bytte til yrke for å tjene mer penger, kan du lese vår artikkel om Yrker med kort utdanning og høy lønn.

7. Invester pengene og få dem til å vokse raskere

Når du har klart å gjøre sparing til en vane, bør du vurdere å investere deler av dem.

Å ha alle pengene på en vanlig sparekonto er smart hvis du har kort sparehorisont og skal bruke pengene innen kort tid, men hvis du skal spare over en lengre periode vil du få bedre avkastning ved å investere dem.

Med dagens lave renter er realiteten at pengene dine blir mindre verdt av å stå lenge i banken. Den høye inflasjonenen gjør at pengene dine blir mindre verdt for hvert år som går, selv om pengene står på en høyrentekonto.

For de fleste vil den beste og tryggeste måten for å investere sparepenger være å plassere dem i aksjefond, nærmere bestemt globale indeksfond.

Om du ikke har kjøpt den første boligen din enda, bør du fokusere på å fylle opp BSU hvert år, da denne gir avkastning i form av store skattefradrag, selv om det er helt uten risiko.