Økonomi

Investere i fond? Fondssparing For Nybegynnere

Fondssparing er en av de mest populære måtene å investere på i Norge, og mer enn 46 prosent av den norske befolkningen har investert i fond. 

Med fondssparing kan du få god avkastning på pengene dine, samtidig som du ikke tar all verdens risiko. Fond er enkelt å komme i gang med, og hvem som helst kan investere, selv med små beløp. Utvalget fond er stort, og det finnes fond som passer de aller fleste sparebehov.

Men hva er egentlig fond, hva må du vite om før du investerer, og hvordan kommer du i gang med fondssparing selv? Det får du vite her!

  1. Hva er et fond?
  2. Hvordan fungerer et fond?
  3. Hvorfor investere i fond?
  4. Hvilke typer fond kan man investere i?
  5. Rentefond
  6. Aksjefond
  7. Kombinasjonsfond
  8. Børsnoterte fond
  9. Risiko ved investering i fond
  10. Hvordan investere i fond?
  11. Valg av riktig investeringskonto
  12. Kostnader ved investering i fond
  13. Bør du investere alt på en gang?
  14. Ikke investere alt i fond
  15. Oppsummering om fondssparing

Hva er et fond?

Fond er en samlebetegnelse på aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. Fond blir ofte også omtalt som verdipapirfond. 

Du kan se på fond som en kurv full av forskjellige investeringer, eller en spareklubb der mange sparere går sammen om å plassere pengene sine, med mål om å få bedre avkastning enn renten man får i banken.

Forvalterne av fondet har enten som mål å gjøre det bedre enn utviklingen til markedet forøvrig, eller å følge markedets generelle utvikling så tett som mulig.

Hvordan fungerer et fond?

Når du investerer i fond, kjøper du en andel i fondet og blir medeier. De som forvalter fondet, gjør investeringer i verdipapirer som aksjer og renter på fondets vegne.

Et aksjefond, for eksempel, tar pengene til fondssparerne og investerer dem i mange forskjellige aksjeselskaper. 

Du som sparer i fondet slipper å ha dybdekunnskap om aksjemarkedet, samtidig som risikoen blir spredt utover mange forskjellige selskaper og du får nytte av avkastningen som aksjemarkedet gir. Et rentefond fungerer på samme måte, men investerer i rentepapirer i stedet for aksjer.

Du kan kjøpe og selge fondsandelene dine når som helst, og når du selger andelene dine, selger forvalterne noen av verdipapirene for å betale deg tilbake.

Hvorfor investere i fond?

Man investerer i fond for å få høyere avkastning på pengene sine enn hva man får i banken, og fond er en enkel, god og ferdig diversifisert investering, som passer de fleste som skal spare langsiktig. 

Det er mange forskjellige fond å velge mellom, og man kan selv velge fond utfra sparehorisont, risikotoleranse, ønske om avkastning, bransjer og geografiske områder.

Fondssparing er tilgjengelig for alle, og man kan starte med så små beløp som noen hundrelapper hvis man ønsker det.

Rett og slett er fond en god sparemåte, så lenge du har lang tidshorisont på sparingen din:

  • Fond kan gi høyere avkastning på sparepengene dine
  • Fond er en godt diversifisert investering
  • Fond er enkelt å komme i gang med og tilgjengelig for alle

Fond kan gi bedre avkastning på pengene dine

Ved å investere i fond kan du få høyere avkastning på sparepengene dine enn hva du får på  sparekonto. Renten på sparekonto er lav, og den er faktisk så lav at pengene dine blir mindre verdt over tid på grunn av inflasjon og prisveksten ellers i samfunnet.

Fondssparing gir pengene dine mulighet til å holde følge med prisveksten, og i tillegg gi deg mer avkastning slik at de kan bli verdt enda mer i fremtiden.

Prisen du betaler for å kunne få bedre avkastning, er risiko. Fordi du tar litt risiko ved investering i fond, er det anbefalt å ha en sparehorisont på 5 år eller med aksjefond, og 1 til 3 år ved sparing i rentefond.

Les også: Beste investeringer akkurat nå – Fra lav til høy avkastning

Effekten av rentes rente

Med langsiktig sparing i fond får du nytte av det som kalles rentes rente. Rentes rente betyr at avkastningen (altså renten) du tjener hvert år, blir lagt til på den opprinnelige investeringen din – slik at beløpet ikke bare vokser, men vokser i økende hastighet jo lenger du sparer.

Sparemåte1 år5 år10 år20 år30 år
Bank 2 %138 986299 777520 3471 032 7471 657 361
Fond 8 %145 542367 175759 7422 184 0765 259 105
Eksempel på avkastning i fond vs bank

I eksempelet ovenfor ser du hvordan sparepengene dine kunne utviklet seg over 30 år i et aksjefond med 8 % årlig avkastning, mot 2 % rente i banken. I eksempelet har vi investert 100 000 kroner som engangssum og 3000 kroner hver måned.

Ved kortsiktig sparing er ikke forskjellen så veldig stor, men skal du spare lenge, bør du vurdere å plassere pengene dine i en investering som gir høyere avkastning enn banken.

Fond er en godt diversifisert investering

Fordi fond tar pengene til investorene og sprer dem utover mange forskjellige aksjer og verdipapirer, er fond en godt diversifisert investering som gir lavere risiko enn de fleste andre investeringer.

Ved å indirekte eie en liten bit av hundre forskjellige investeringer istedenfor å plukke ut noen få selv, tar du mye mindre risiko, samtidig som du får med deg avkastningen.

Fondssparing er enkelt og passer de fleste

Fondssparing er enkelt å komme i gang med og alle kan investere i fond, uavhengig av hvor mye penger man har. Med fond trenger man ikke å være ekspert på hverken rente- eller aksjemarkedet for å få avkastning på pengene sine.

Hvilke typer fond kan man investere i?

Det finnes flere typer fond du kan investere i, og de vanligste er:

  • Rentefond investerer i rentebærende papirer (lån til stat, kommune og større bedrifter)
  • Aksjefond investerer i et bredt utvalg børsnoterte selskaper
  • Kombinasjonsfond er en kombinasjon av rentefond og aksjefond
  • Børsnoterte fond (ETF) er fond som kjøpes og selges på børsen i likhet med aksjer

Aksjefond egner seg for langsiktig sparing med et tidsperspektiv på 5 år eller mer, mens rentefond har lavere risiko og egner seg for sparing på 1-3 år. 

I Norge er aksjefond den mest populære fondstypen og mer enn 46 prosent av nordmenn har investert i den typen fond. 

Dette er hva som skiller fondene fra hverandre:

Rentefond

Rentefond er fond som investerer i rentepapirer som obligasjoner og sertifikater. Enkelt forklart investerer rentefond i lån til stat, kommune, banker og større bedrifter, og tjener penger på renter.

Med rentefond får du litt bedre avkastning på pengene dine enn ved å ha dem på sparekonto, mot litt høyere risiko.

Rentefond deles inn i pengemarkedsfond og obligasjonsfond:

Pengemarkedsfond

Pengemarkedsfond investerer i kortsiktige rentepapirer med varighet på under ett år. På grunn av den korte løpetiden er det her du får aller lavest risiko, men også lavest avkastning. Med pengemarkedsfond kan du regne med avkastning på 0,5 – 1,0 prosent over risikofri rente i banken.

Pengemarkedsfond passer godt til deg som skal bruke pengene innen et års tid, men likevel ønsker høyere avkastning enn hva du får på sparekonto. Det kan også være et godt sted å plassere penger som skal investeres på sikt.

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond investerer i rentepapirer med varighet på mellom ett og tre år. På grunn av lengre varighet tar du litt høyere risiko og får litt høyere avkastning med obligasjonsfond enn med pengemarkedsfond.

Obligasjonsfond passer for deg som tåler at pengene dine svinger litt i verdi, i bytte mot litt høyere avkastning enn du får i banken. Et godt sted å plassere penger du trenger innen noen få år – for eksempel til større innkjøp som båt, bil, bryllup eller hytte.

Aksjefond

Aksjefond er fond som har investert 80 % eller mer av investorenes penger i aksjer, altså eierandeler i bedrifter. Resterende 20 prosent kan bestå av andre verdipapirer som obligasjoner og sertifikater.

Aksjefond deles inn i aktivt forvaltede fond og passivt forvaltede fond. Det finnes også børsnoterte aksjefond:

Aktivt forvaltede aksjefond

Aktivt forvaltede fond forvaltes av profesjonelle forvaltere med formål å oppnå bedre avkastning enn en bestemt børsindeks. Siden aktive fond har ansatte som kjøper og selger aksjer, har disse fondene høyere avgifter enn passivt forvaltede fond.

Det er ingen garanti for at det aktivt fond gir bedre avkastning enn passive fond, og det er viktig å ta med de høye forvaltningsutgiftene i beregningen ved valg av fond.

Passivt forvaltede aksjefond (Indeksfond)

Passive fond (indeksfond) har ikke forvaltere som aktivt kjøper og selger aksjer, og følger heller en bestemt børsindeks.

Det finnes mange forskjellige børsindekser, og det kan for eksempel være en global indeks som følger det globale aksjemarkedet, eller mer spesifikke indekser som fokuserer på et smalere geografisk område eller en bestemt børs.

Fordelen med å investere i indeksfond er at kostnadene er mye lavere enn med aktivt forvaltede fond, og det er flere undersøkelser som viser at de færreste aktivt forvaltede fond klarer å gi like gode resultater som indeksfond over tid.

Kombinasjonsfond

Et Kombinasjonsfond er en kombinasjon av rentefond og aksjefond. Fordelingen mellom aksjer og renter varierer fra fond til fond. Tanken bak kombinasjonsfond er at aksjene gir rom for vekst, mens rentepapirer demper risikoen.

Kombinasjonsfond er en lettvint løsning om du ønsker en mellomting mellom aksjefond og rentefond, men du kan faktisk spare litt avgifter på å fordele pengene utover aksjefond og rentefond selv.

Børsnoterte fond (ETF)

Det som skiller børsnoterte fond (ETF-er) fra andre fond er at de kjøpes og selges på børsen, som aksjer. Fordelen med å investere i ETF-er er at du kan kjøpe og selge i sanntid, i motsetning til vanlige fond der det gjerne tar noen dager både å få inn og ut penger.

Videre får du veldig stor valgfrihet med børsnoterte fond. De fleste ETF-er er indeksfond som passivt følger en aksjeindeks, men det finnes også ETF-er innen råvarer som gull og olje, eller kryptovaluta som Bitcoin. Vær oppmerksom på økt risiko ved valg av mer eksotiske fond som dette. 

Risiko ved investering i fond

Selv om fond er en godt diversifisert investering der risikoen er spredt utover mange forskjellige aksjer og verdipapir, er det alltid risiko involvert med investering i fond. 

Risiko er prisen vi må betale for å kunne oppnå avkastning, og du må regne med at sparepenger du har investert i fond vil gå både opp og ned i verdi. 

Hvor stor risikoen er, varierer fra fondstype til fondstype. Et rentefond har lavere risiko enn aksjefond, men det kan også være stor variasjon fra rentefond til rentefond og fra aksjefond til aksjefond.

Spesielt i aksjefond kan risikoen være høy, og selv om den historiske utviklingen til aksjemarkedet har vært formidabel, har det ikke vært uten nedturer underveis. 

Som du ser i diagrammet nedenfor, falt markedet mye både i 2008 og 2020, og det er nettopp for å ha tid til å hente seg inn igjen etter fall som dette det er anbefalt med lang sparehorisont med fondssparing:

OSBX Oslo børs indeks 2000-2023
Oslo børs utvikling 2001-2023

Hvordan investere i fond?

Å investere i fond er enkelt og kan gjøres enten i din egen nettbank, direkte hos firmaet som drifter fondet, eller hos en spesialisert nettmegler.

Alt du må gjøre for å investere i fond er å:

  1. Opprette investeringskonto der du ønsker
  2. Overføre penger til investeringskontoen
  3. Klikke “kjøp” på fondet du vil investere i

Resten går av seg selv, og du trenger ikke å forholde deg til investeringen i hverdagen, med mindre du vil følge med på utviklingen.

Investere i fond hos banken din

De fleste store banker lar deg investere i fond direkte i nettbank eller mobilbank, noe som er en enkel og fin løsning for mange. 

Hos banken får du tilgang til mange populære fond og du får samlet all økonomien din på ett sted, men det kan hende avgiftene er noe høyere enn om du kjøper fond hos en spesialisert nettmegler som Nordnet eller direkte hos tilbyderen av fondet.

Investere i fond hos Nettmegler

Nettmeglere er selskaper som har spesialisert seg på aksje- og fondshandel. Hos nettmeglere får du ofte en bedre brukeropplevelse med et større utvalg fond, lavere avgifter og mer avanserte funksjoner. 

En annen fordel med å handle fond hos en nettmegler er at du får pengene ut av synet i hverdagen, slik at fristelsen for å røre dem i et svakt øyeblikk blir mindre.

Investere i fond hos fondsforvalteren

Det er også mulig å handle fond direkte hos selskapet som forvalter fondet du vil investere i. Vil du for eksempel investere i et fond fra KLP, kan det være litt rimeligere å handle direkte hos dem istedenfor å gå via den vanlige banken din eller en nettmegler. 

Velg riktig investeringskonto for fondssparingen

Investeringskonto er kontoen du bruker for å investere i fond. Du kan velge mellom flere typer investeringskonto, og de to vanligste er Aksjesparekonto (ASK) samt Aksje- og fondskonto.

ASK er et populært valg fordi kontotypen gir deg utsatt skatt på gevinst, men denne kontoen gjelder kun for aksjer og aksjefond, ikke rentefond. 

  • Aksjesparekonto (ASK) egner seg godt for aksjefond, men du kan ikke handle rentefond via ASK. Fordelen med ASK er at du får utsatt skatt ved kjøp og salg av aksjer og aksjefond. Det betyr at du kan vente med å betale skatt frem til gevinsten fra selve kontoen blir tatt ut, istedenfor etter hver handel du har hatt.

    På den måten får du full effekt av det som kalles rentes rente. Innskuddet, altså pengene du har satt inn på kontoen, kan tas ut skattefritt når som helst.

    Med ASK kan du handle alle aksjer og aksjefond fra land i EU/EØS, men ikke amerikanske aksjer og fond.
  • Aksje- og fondskonto lar deg investere i alle slags aksjer og fond, inkludert rentefond.

    Ulempen med Aksje- og fondskonto er at du mister skattefordelen som ASK har. Kjøper og selger du fond må du dermed skatte for hver handel istedenfor å utsette til du faktisk tar pengene ut av kontoen.  

Når du har opprettet investeringskonto, kan du overføre penger til kontoen via bankoverføring, bankkort eller kredittkort, og så klikke kjøp på fondet du vil investere i

Kostnader ved investering i fond

Investering i fond koster penger, og det er viktig å ta med disse kostnadene i beregningen ved valg av fond. Forvalteren som drifter selve fondet skal ha forvaltningshonorar, og plattformen eller banken du kjøper fondet hos skal ha plattformavgift. 

Forvaltningshonorar – Avgift til forvalteren

Når du investerer i fond, betaler du et forvaltningshonorar til de som forvalter fondet. Det er store forskjeller på hva forskjellige fond koster, og det er viktig å være obs på fordi denne kostnaden spiser direkte av avkastningen din. Spesielt for aksjefond er dette viktig.

Den årlige forvaltningsavgiften kan nemlig være alt fra 0,2 til 2,0 prosent for aksjefond. I utgangspunktet høres ikke 2 prosent mye ut, men det blir faktisk betydelige summer når man skal investere over tid – og spesielt om du investerer mye penger.

Nedenfor ser du spennet i kostnader ved fondssparing i aktive fond vs indeksfond. Som du ser er det mye lavere kostnader med indeksfond enn de aktive fondene:

Forvaltningshonorar fondLavesteHøyeste
Norske Aktive fond0,75%2,25%
Norske Indeksfond0,18%0,30%
Hentet fra Kostnader med fond – Smartepenger.no

Før du investerer i fond, bør du alltid ta en titt på hvor mye fondet du vurderer koster, og du bør vurdere å investere i indeksfond fremfor aktivt forvaltede fond.

Plattformavgift – Avgift til distributøren

I tillegg til forvaltningshonorar, må du betale det som heter plattformavgift til aktøren du handler fond hos, enten det er en nettmegler eller bank. Plattformavgiften går til å dekke kostnadene som nettmeglere og banker har i sammenheng med å tilby og distribuere fond. Her inngår alt fra skatterapportering til kundeservice og datasystemer.

Eksempler på plattformavgift for ulike typer fond:

  • 0,29 – 0,50 prosent for aktive aksjefond
  • 0,10 – 0,40 prosent for indeksfond
  • 0,09 –  0,20 prosent for rentefond

Bør du investere alt med en gang, eller fordele det utover?

Hvis du sitter på en sum med penger i dag som du vurderer å investere, lurer du sikkert på om det lønner seg å investere alt med en gang, eller om du bør spre det utover og investere litt og litt.

Fasiten på dette avhenger litt av hvor lenge du eventuelt tenker å spre det utover, fordi:

  • Med fast, månedlig sparing i fond over lang tid, altså flere år, minimerer du risikoen for å bli påvirket av svingninger i markedet. Du investerer både når markedet er billig og dyrt, og får en gjennomsnittlig innkjøpsverdi på investeringen din.

    Denne investeringsstrategien kalles dollar-cost-averaging og er populær blant veldig mange investorer fordi den har vist seg å gi gode resultater.
  • Men – hvis du uansett skal investere beløpet innen 12 måneders tid, har det historisk lønt seg å investere hele beløpet på en gang.

    Hallgeir Kvalheim hos Pengeverkstedet undersøkte nemlig børsdata fra analyseselskapet Morningstar som viser hvordan globale indeksfond har utviklet seg de siste 48 årene, og sammenlignet hva som har lønnet seg av å:

    a) Investere hele summen i starten av året
    b) Fordele investeringen jevnt over 12 måneder

    Resultatet viste at det i hele 37 av 48 år har lønt seg å sette inn hele beløpet med en gang, mens det å investere pengene jevnt utover året kun har lønt seg i 11 av 48 år. Grunnen er så enkel som at aksjemarkedene har gått mer opp enn ned.

Skal vi stole på historien vil det altså lønne seg å gå “all in” med en gang, men har du følelsen av at markedet skal nedover i nærmeste fremtid, kan det være smart å fordele det utover.

Fast spareavtale i fond kan være smart

Skal du investere over en lang periode, vil det være smart å sette opp automatisk fondssparing som trekker et fast beløp fra kontoen din hver måned. Da blir pengene faktisk investert (noe som jo er fort gjort å glemme av eller utsette), og du får en god gjennomsnittlig innkjøpspris samtidig som du minimerer risikoen for å bli påvirket av svingninger. 

Ikke investere alle pengene dine i fond

Selv om fond kan være fantastisk å investere penger i, er det viktig å huske at du ikke bør investere absolutt alle pengene du har, nettopp fordi det er risiko for at de kan synke i verdi på kort sikt. 

Du burde prioritere å betale ned dyr gjeld som forbrukslån og kredittkort før du investerer, og du bør ha penger på en bufferkonto som kan dekke uforutsette kostnader i hverdagen. 

Ryker vaskemaskinen eller bilen må på verksted, så er det veldig kjedelig å måtte selge fondsandeler på et ugunstig tidspunkt.

Oppsummering om å investere i fond

Fondssparing er en fantastisk måte å investere på, nettopp fordi det kan gi deg god avkastning på pengene dine, samtidig som risikoen holdes på et fornuftig nivå fordi investeringene blir godt diversifisert.

Det finnes flere tusen forskjellige fond, og du finner garantert et fond som passer deg, din risikotoleranse og forventning om avkastning. 

Når det gjelder aksjefond, vil et globalt indeksfond med lave kostnader være et godt alternativ for de aller fleste, men vil du gå enda dypere til verks, finnes bransjefond som for eksempel fokuserer på teknologi, du kan investere i fremvoksende markeder, eller du kan velge ekstra bærekraftige fond som kun investerer i miljøvennlige bedrifter. 

Husk til slutt: Tenk over hvor stor risiko du er villig til å ta med pengene dine, for de kan faktisk også synke i verdi, og ta en ekstra god titt på kostnadene til de forskjellige fondene du vurderer.

Les også: Investering for nybegynnere

Arne er utdannet økonom og har stor interesse for å dele sin kunnskap om investering og personlig økonomi. Arne har utforsket inntektsmuligheter på nett i over 15 år, og tjener i dag alle pengene sine digitalt.

Skriv en kommentar