Økonomi

Hva er Rentefond, Obligasjonsfond og Pengemarkedsfond? (2021)

annonselenker info

Hvis du har lest litt om investering i fond, har du sikkert hørt uttrykk som obligasjonsfond, rentefond og pengemarkedsfond.

Men hva er disse fondene og hva investerer de i? 

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva rentefond er, hva som skiller obligasjonsfond og pengemarkedsfond samt hvorfor man velger å investere i rentefond. 

Les også: Aksjefond for nybegynnere – Dette må du vite

Hva er rentefond? 

Rentefond er en felles betegnelse for pengemarkedsfond og obligasjonsfond.

Både pengemarkedsfond og obligasjonsfond investerer i rentepapirer. 

Enkelt forklart låner fondene ut penger til store bedrifter, stater, kommuner og offentlig sektor. 

Fondet (og dermed du som investor) får betalt i form av rentene lånetakerne betaler på lånene. 

Hvorfor investerer man i rentefond?

Rentefond er ansett å være et trygt sted å plassere penger i usikre tider eller ved korte sparehorisonter på 1 – 3 år.

Med rentefond tar du litt høyere risiko enn ved å ha de i banken og du får litt bedre avkastning på pengene dine. 

Rentefond kan derfor være et godt alternativ hvis du ikke er komfortabel med risikoen og svingningene du kan oppleve i aksjemarkedet. 

Det er også en trygg havn å plassere penger i hvis du tror aksjemarkedet av ulike grunner vil prestere svakt eller synke på kort sikt. 

For å best mulig forklare hvordan rentefond som obligasjonsfond og pengemarkedsfond fungerer, bør vi først se nærmere på det som kalles rentepapirer: 

Hva er rentepapirer? 

Stater, kommuner, offentlige etater og private bedrifter kan låne penger ved å selge det som kalles rentepapirer (rentebærende papirer). 

Rentepapirene kan deretter kjøpes og selges av investorer i verdipapirmarkedet – som i vårt tilfelle er rentefond. 

Et rentebærende verdipapir gir investoren (rentefondet og dermed deg som investor i fondet) rett til å motta en fastsatt rente fra låntakeren over lånets løpetid. 

Rentebærende papirer kan ha ulik løpetid, fra noen måneder til flere tiår. 

  • Rentepapirer med løpetid opp til ett år kalles sertifikater.
  • Rentepapirer med løpetid over ett år kalles obligasjoner

Pengemarkedsfond investerer i rentebærende papirer med løpetid under 1 år. 

Obligasjonsfond investerer i obligasjoner, altså rentebærende papirer med lengre løpetid enn 1 år. 

Les også: Tjene penger og bli rik på aksjer – slik gjør du det riktig

Dette skiller pengemarkedsfond og obligasjonsfond

Split

Pengemarkedsfond

Pengemarkedsfond investerer i rentepapirer med bindingstid i inntil ett år og har som regel veldig lav risiko. 

Fondet låner typisk ut kortsiktige lån til bedrifter og offentlig sektor med en varighet på under 1 år. 

Rentene bedrifter og offentlig sektor betaler på lånene tilfaller fondet og deg som utlåner. 

Det er lavere risiko ved å investere i pengemarkedsfond enn i obligasjonsfond, kombinasjonsfond og aksjefond. 

Avkastningen er følgende også lav.

Risikoen du tar ved å plassere penger i pengemarkedsfond er kredittrisiko. 

Kredittrisiko er risikoen for at at bedriftene fondet låner ut penger til kan få betalingsproblemer eller i verste fall gå konkurs. 

Denne risikoen er imidlertid svært lav. 

Profesjonelle forvaltere passer nemlig godt på at pengene kun blir lånt ut til betalingsdyktige bedrifter og offentlige etater med god kredittvurdering. 

Eksempler på pengemarkedsfond er KLP Pengemarked og Forte Pengemarked.

Raskt om pengemarkedsfond: 

Sparehorisont:1 år 
Forventet avkastning:1,0 – 2,0 % årlig. 
Forvaltningshonorar:0,10 – 0,45 %
Risiko:Veldig lav – lav risiko

Pengemarkedsfond kan handles hos Nordnet.no

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond investerer i rentepapirer med bindingstid på over ett år. 

I likhet med pengemarkedsfond lånes pengene ut til store selskaper, stater og kommuner. 

Risikoen er lav, men noe høyere enn pengemarkedsfond fordi obligasjonene har lenger løpetid. 

Forventet avkastning er også noe høyere, men fortsatt lavere enn kombinasjonsfond og aksjefond. 

Grunnen til at obligasjonsfond har høyere risiko enn pengemarkedsfond er at jo lengre løpetid et lån har, jo høyere blir renterisikoen

Obligasjonsfond eier nemlig rentepapirer med fast rente. 

Hvis den generelle markedsrenten stiger mens obligasjonsfondet eier rentepapiret, vil verdien på obligasjonsfondet gå ned. Hvis markedsrenten synker, vil verdien av fondet stige. 

Obligasjoner med lang løpetid gir større potensial for avkastning ved rentefall, men også høyere risiko for tap ved renteoppgang. 

De tryggeste obligasjonsfondene er de som utelukkende investerer i statsobligasjoner til land uten kredittrisiko som Norge og Tyskland. 

Det finnes obligasjonsfond som kun investerer i utlandet, kun investerer i Norske obligasjoner eller som plasserer pengene både i utlandet og Norge. 

Raskt om Obligasjonsfond: 

Sparehorisont:1 – 5 år
Forventet avkastning:1,8 – 5,0 % årlig.
Forvaltningshonorar:0,10 – 0,50 %
Risiko:Veldig lav – lav risiko

Obligasjonsfond kan handles hos Nordnet.no

Kombinasjonsfond – Blanding av Rentefond og Aksjefond

Et alternativ til å enten investere i rentefond eller aksjefond kan være å velge et kombinasjonsfond. 

Kombinasjonsfond er en kombinasjon av aksje- og rentefond (obligasjonsfond). 

Her får du på mange måter det beste fra begge verdener. 

Aksjene gir mulighet for en god avkastning, mens renteinvesteringene begrenser risikoen. 

Et kombinasjonsfond plasserer pengene både i aksjefond og obligasjonsfond. 

Faktisk kan du like gjerne kjøpe både aksjefond og obligasjonsfond på egenhånd og spare litt på gebyrer. 

Fordelen med å investere i et “ferdigpakket” kombinasjonsfond er at det er enkelt. 

Fordelingen mellom aksjer og renter varierer fra kombinasjonsfond til kombinasjonsfond. 

Det er også verdt å merke seg at fordelingen kan forandre seg med tiden. 

Raskt om kombinasjonsfond

Sparehorisont:3 – 5 år
RisikoModerat – For deg som tåler litt svingninger i verdi

Se flere artikler om investering og fond

2 Comments

  1. Ja, du har rentefond som KLP FRN og Landkredit Høyrente som er grei …. de gir litt bedre en bankinskudd, men det finnes også høyrisiko rentefond som Landkredit extra, Fondsfinans Kredit, First High Yield, de gir mye bedre rente, MEN her kan det også gå skikkelig SHEISS f.eks i mars 2020 når corona slå inn og disse fond tapte seg opptil 25%.
    De rentefond med mindre risiko og bl.a. obligasjonsfond tapte seg bare 3-8%.

    Så lærepengene høy rente gir også høy risiko! (Jeg tapte 180.00kr …. men tjente de opp i aksjefond samme året 🙂

Skriv en kommentar