Økonomi

Høyrentekonto: 7 Alternativ som gir høyere avkastning (2021)

Er du usikker på hvor du bør plassere sparepengene dine? 

Det er mange ulike spare- og investeringsprodukter du kan velge mellom.

Det første man gjerne tenker på er å plassere pengene på en sparekonto med høy rente – en høyrentekonto

Høyrentekonto har mange fordeler, men er ikke nødvendigvis det beste valget hvis du vil få avkastning på pengene dine. 

Problemet i dagens marked er at rentene er rekordlave. 

I skrivende stund ligger renten hos de beste høyrentekontoene på rundt 1,20 prosent. 

Samtidig har Norges bank har et mål om inflasjon på 2 prosent. 

Det betyr at så lenge sparerenten er lavere enn 2 prosent, vil pengene dine bli mindre verdt hvert år de står i banken på høyrentekonto. 

Derfor er det mange som ser seg om etter bedre alternativer enn høyrentekonto. 

Her viser vi deg de mest populære alternativene. 

Table Of Contents

La oss først ta for oss høyrentekonto:

Høyrentekonto

Split

Høyrentekonto er det tryggeste alternativet for å sikre sparepenger, men også plasseringen som gir desidert lavest avkastning. 

Med penger på høyrentekonto i Norske banker er pengene sikret av Bankens Sikringsfond for inntil 2 millioner kroner. 

Hvis du har mer enn 2 millioner kroner kan du fordele pengene i flere banker. 

Den andre store fordelen med høyrentekonto er at du ikke risikerer noen fall i verdi annet enn det du taper i kjøpekraft med tanke på inflasjon. 

Du vet hvor mye penger du har i dag, hvor mye du har i morgen og hvor mye du har om 3 år. 

Det negative med å ha penger på høyrentekonto er at du ikke får noen avkastning på pengene dine. 

I dag er renten på de fleste høyrentekontoer rundt 1,20 %.

Å ha penger på konto passer godt om du skal bruke pengene innen kort tid (under 1 år). 

Hvis du har en lengre sparehorisont vil det derimot være lurt å la pengene arbeide for deg slik at du kan få avkastning på dem. 

Fordeler med høyrentekonto:

  • Pengene er sikret av bankens sikringsfond
  • Ingen risiko for svingninger eller fall i verdi
  • Egner seg godt for kort sparehorisont (Hvis du trenger pengene innen kort tid)

Ulemper med høyrentekonto:

  • Negativ avkastning når inflasjon er tatt i betraktning 
  • Ingen mulighet til meravkastning som ved investering

Alternativ til høyrentekonto 

Anbefalt nettmegler for aksjer, fond og sparing: 

Nordnet logo

Nordnet

Nordnet gjør det enkelt å handle aksjer, fond og spareprodukter. Stort utvalg aksjer, mer enn 800+ fond og 1000+ børsnoterte fond. Nordens ledende nettmegler med over 1 million brukere.

Kron logo

Kron

Den enkleste måten for å spare i fond? Velg hvilke bransjer du vil investere i, så fikser Kron resten for deg. Følg med på utviklingen i en brukervennlig app.

Nedbetaling av gjeld

Split

Å betale ned gjeld er ofte det mest lønnsomme man kan gjøre med pengene sine. Alle lån har renter og ved å betale ned gjelden senker du rentekostnadene dine. 

Spesielt viktig er det å betale ned dyr gjeld som avbetaling, kredittkort, forbrukslån, billån og båtlån.

Så lenge renten på lånene dine er høyere enn hva du kan få i avkastning på høyrentekonto eller i fond, bør du betale ned lånet først. 

Hvis du har gjeld men rentene på gjelden din er lavere enn avkastningen du vil få andre steder, vil det være smart å investere. 

Les også: Slik blir du kvitt gjeld fortest mulig

Rentefond

Split

Rentefond er delt inn i hovedkategoriene pengemarkedsfond og obligasjonsfond.

Felles er at begge fondstypene låner ut penger til store bedrifter, kommuner og stater. 

Fondet (og du) får betalt i form av rentene lånetakerne betaler på lånene. 

Med rentefond tar du litt høyere risiko enn i banken og får litt bedre avkastning på pengene dine. 

Rentefond blir ofte sett på som et trygt sted å plassere penger i usikre tider. 

Siden rentefond har lav avkastning er det viktig å være oppmerksom på gebyrene fondsforvalterne tar. 

Gebyrene kan nemlig fort spise opp mye av avkastningen hvis man velger et dyrt fond. 

Les også: Hva er Rentefond, Obligasjonsfond og Pengemarkedsfond?

Pengemarkedsfond 

Pengemarkedsfond investerer i rentepapirer med bindingstid i inntil ett år og har som regel veldig lav risiko. 

Fondet låner typisk ut kortsiktige lån til bedrifter og offentlig sektor med en varighet på under 1 år. 

Rentene bedrifter og offentlig sektor betaler på lånene tilfaller fondet og deg som utlåner. 

Det er lavere risiko ved å investere i pengemarkedsfond enn i obligasjonsfond, kombinasjonsfond og aksjefond. Avkastningen er følgende også lav.

Risikoen ved å plassere penger i pengemarkedsfond er kredittrisiko. Dette er risikoen for at at bedriftene fondet låner ut penger til kan få betalingsproblemer eller i verste fall gå konkurs. Risikoen er imidlertid svært lav. 

Profesjonelle forvaltere passer nemlig godt på at pengene kun blir lånt ut til sikre bedrifter med god kredittvurdering. 

Eksempler på pengemarkedsfond er KLP Pengemarked og Forte Pengemarked.

Raskt om pengemarkedsfond: 

Sparehorisont: 1 år 

Forventet avkastning: 1,0 – 2,0 % årlig. 

Forvaltningshonorar: 0,10 – 0,45 %

Risiko: Veldig lav – lav risiko

Pengemarkedsfond kan handles hos Nordnet.no

Obligasjonsfond 

Obligasjonsfond investerer i rentepapirer med bindingstid på over ett år. 

I likhet med pengemarkedsfond lånes pengene ut til store selskaper, stater eller kommuner. 

Risikoen er lav, men noe høyere enn pengemarkedsfond. 

Forventet avkastning er også noe høyere, men fortsatt lavere enn kombinasjonsfond og aksjefond. 

Grunnen til at obligasjonsfond har høyere risiko enn pengemarkedsfond er at jo lengre løpetid et lån har, jo høyere blir renterisikoen

Obligasjonsfond eier nemlig rentepapirer med fast rente. 

Hvis den generelle markedsrenten stiger mens obligasjonsfondet eier rentepapiret, vil verdien på obligasjonsfondet gå ned. Hvis markedsrenten synker, vil verdien av fondet stige. 

Obligasjoner med lang løpetid gir større potensial for avkastning ved rentefall, men også høyere risiko for tap ved renteoppgang. 

De tryggeste obligasjonsfondene er de som utelukkende investerer i statsobligasjoner til land uten kredittrisiko som Norge og Tyskland. 

Det finnes obligasjonsfond som kun investerer i utlandet, som kun investerer i Norske obligasjoner eller som plasserer pengene både i utlandet og Norge. 

Raskt om Obligasjonsfond: 

Sparehorisont: 1 – 5 år

Forventet avkastning: 1,8 – 5,0 % årlig. 

Forvaltningshonorar: 0,10 – 0,50 %

Risiko: Veldig lav – lav risiko

Obligasjonsfond kan handles hos Nordnet.no

Kombinasjonsfond

Split

Kombinasjonsfond er en kombinasjon av aksje- og rentefond (obligasjonsfond). 

Her får du på mange måter det beste fra begge verdener. 

Aksjene gir mulighet for en god avkastning, mens renteinvesteringene begrenser risikoen. 

Et kombinasjonsfond plasserer pengene både i aksjefond og obligasjonsfond. 

Faktisk kan du like gjerne kjøpe både aksjefond og obligasjonsfond på egenhånd og spare litt på gebyrer. 

Fordelen med å investere i et “ferdigpakket” kombinasjonsfond er at det er enkelt. 

Fordelingen mellom aksjer og renter varierer fra fond til fond. Det er også verdt å merke seg at fordelingen kan forandre seg med tiden. 

Risiko: Moderat – For deg som tåler litt svingninger i verdi.

Investeringshorisont: Minimum 3 – 5 år

Forventet avkastning:

Forvaltningsgebyrer: 

Du kan handle kombinasjonsfond hos Nordnet.no

Aksjefond

Split

Som andelseier i aksjefond får du eierskap i et bredt utvalg børsnoterte selskaper. 

Aksjefond har høyere risiko enn obligasjonsfond og kombinasjonsfond, men forventet avkastning er også høyere. 

Historisk har aksjefond gitt høyest avkastning i forhold andre typer fond. 

Det finnes mange ulike aksjefond og risikoen varierer fra fond til fond. 

Lavest risiko tar du ved å velge aksjefond som sprer investeringene utover flere globale markeder og bransjer. 

Siden risikoen ved å investere i aksjefond er relativt høy, passer aksjefond best for deg med en sparehorisont på 5 år eller mer.

Du kan investere med kortere tidshorisont, men da tar du også større risiko. 

Les også: Aksjefond for nybegynnere – Det du trenger å vite


Aktive fond, Indeksfond og Faktorfond

Det er vanlig å dele aksjefond inn i tre hovedkategorier: 

  • Indeksfond (Passive fond)
  • Aktive fond
  • Faktorfond 

Indeksfond (Passive fond)

Indeksfond følger spesifikke aksjeindekser og gir avkastning som speiler den generelle utviklingen av en bestemt del av aksjemarkedet. 

Eksempler på indekser er S&P 500 som følger de 500 største selskapene i USA og OSEBX som følger de 55 mest omsatte selskapene på Oslo Børs. 

Historisk har indeksfond gitt svært god avkastning og de er ofte anbefalt av økonomer og kjente investorer som Warren Buffet. 

Les også: Hva er indeksfond og hvorfor er det så populært?

Siden indeksfond er passivt forvaltet, er forvaltningskostnadene svært lave. 

De rimeligste indeksfondene koster så lite som 0,1 % i årlig forvaltningskostnad. 

Ulempen med indeksfond er at du aldri vil kunne slå indeksen, i motsetning til aktivt forvaltede fond som har mulighet til dette. 

Eksempler på indeksfond som har prestert godt de siste 5 årene er:

  • KLP AksjeGlobal Indeks V
  • DNB Global Indeks A
  • KLP AksjeVerden Indeks
  • Storebrand Indeks – Alle Markeder N

Indeksfond kan handles hos Nordnet.no

Aktive fond 

Aktive fond blir forvaltet av profesjonelle forvaltere og har som mål å gi høyere avkastning enn aksjeindeksen. 

Det er ingen garanti for at aktive fond slår indeksen, men det er mange eksempler på aktive fond som presterer svært godt år etter år. 

Som investor i aktive fond må du regne med større svingninger i utviklingen enn med indeksfond. 

Det er prisen du må betale for potensielt høyere avkastningen. 

Aktive fond har også høyere forvaltningskostnader enn indeksfond, noe som er verdt å ta med i vurderingen ulike fond. 

Eksempler på aktive fond som har prestert godt de siste årene er:

  • DNB Teknologi A
  • Storebrand Global Solutions A
  • Danske Invest Norge Vekst
  • DNB Grønt Norden A. 

Faktorfond

Faktorfond er en form for aktivt fond som benytter algoritmer for å kjøpe og selge aksjer istedenfor menneskelige forvaltere.

Faktorfond kan derfor betegnes som en hybrid mellom indeksfond og aktive fond. 

Selv om faktorfond blir styrt av algoritmer, er naturligvis algoritmene laget av profesjonelle forvaltere. 

Forvaltningshonoraret hos faktorfond ligger på et nivå mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond. 

Algoritmene kjøper og selger aksjer basert på ulike faktorer ved selskapene. 

Et eksempel på faktorfond er Storebrand Global Multifactor A. 

Videre kan aksjefond deles i flere underkategorier:

  • Bransjefond
    Investerer i spesifikke bransjer som teknologi, miljø, helse, industri eller finans.
  • Nasjonale fond
    Investerer i spesifikke land, for eksempel Norge, Tyskland, USA eller Kina.  
  • Regionale fond
    Investerer i bestemte regioner, eksempelvis Norden, Europa, Nord-Amerika og Asia.
     
  • Globale fond
    Globale fond plasserer kapitalen i det globale aksjemarkedet. Fond som dette gir som regel lavest risiko.

Raskt om Aksjefond:

Risiko: Moderat – Høy 

Investeringshorisont: 5 år +

Forventet avkastning: 3,0 % – 20,0 % (S&P 500 indeksen har steget 10,4 % i snitt hvert år) 

Forvaltningsgebyrer: 0,10 % – 2,0 %

Kom i gang med fond hos Nordnet

Split

Det enkleste stedet for å komme i gang med fondssparing og investering er hos Nordnet.no

Nordnet er en av de største aktørene innen aksje – og fondshandel i Norden med over 1,3 million brukere.

Plattformen er enkel å bruke og du finner fort frem til aksjefond og rentefond. 

Vi har skrevet en egen artikkel om hvordan du kommer i gang med Nordnet.

Skriv en kommentar