Hvis du har lest litt om investering i fond, har du sikkert hørt uttrykk som obligasjonsfond, rentefond og pengemarkedsfond.
Men hva er egentlig rentefond, hva investerer de i – og hvorfor bør du vurdere å investere i rentefond selv? Det får du vite her.
Raskt oppsummert: Rentefond er ansett som et trygt sted å investere penger i kortere perioder som 1-3 år, og er et godt alternativ til å spare i aksjefond. Fordi rentene nå er høyere enn på mange år, kan det være ekstra lønnsomt å investere i rentefond. Faktisk kan du nå få tilnærmet like god avkastning som med aksjefond – uten at du tar på deg risikoen som aksjemarkedet byr på.
Hva er rentefond?
Rentefond er en felles betegnelse for pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Både pengemarkedsfond og obligasjonsfond investerer i rentepapirer.
Enkelt forklart låner fondene ut penger til store bedrifter, stater, kommuner og offentlig sektor. Fondet (og dermed du som investor) får betalt i form av rentene som lånetakerne betaler på lånene.
Hvorfor investere i rentefond?
Rentefond er ansett å være et trygt sted å investere penger i usikre tider eller ved kortere sparehorisonter på 1 – 3 år.
Det siste tiåret har det vært rekordlave renter, men nå er rentene på rask vei opp – noe som betyr at du faktisk kan få svært god avkastning på pengene dine ved å plassere dem i et rentefond, uten at du tar på deg særlig stor risiko.
Med rentefond tar du litt høyere risiko enn ved å ha de i banken, og du får litt bedre avkastning på pengene dine. Rentefond kan derfor være et godt alternativ hvis du ikke er komfortabel med risikoen og svingningene du kan oppleve i aksjemarkedet.
Det er også en trygg havn å plassere penger i hvis du tror aksjemarkedet av ulike grunner vil prestere svakt eller synke på kort sikt.
For å best mulig forklare hvordan rentefond som obligasjonsfond og pengemarkedsfond fungerer, bør vi først se nærmere på det som kalles rentepapirer.
Les også: De beste investeringene akkurat nå – Fra lav til høy avkastning
Hva er rentepapirer?
Stater, kommuner, offentlige etater og private bedrifter kan låne penger ved å selge det som kalles rentepapirer (rentebærende papirer). Rentepapirene kan deretter kjøpes og selges av investorer i verdipapirmarkedet – som i vårt tilfelle er rentefond.
Et rentebærende verdipapir gir investoren (rentefondet og dermed deg som investor i fondet) rett til å motta en fastsatt rente fra låntakeren over lånets løpetid.
Rentebærende papirer kan ha ulik løpetid, fra noen måneder til flere tiår.
- Rentepapirer med løpetid opp til ett år kalles sertifikater.
- Rentepapirer med løpetid over ett år kalles obligasjoner.
Pengemarkedsfond investerer i rentebærende papirer med løpetid under 1 år. Obligasjonsfond investerer i obligasjoner, altså rentebærende papirer med lengre løpetid enn 1 år.
Les også: Tjene penger og bli rik på aksjer? Slik gjør du det riktig
Dette skiller pengemarkedsfond og obligasjonsfond
Pengemarkedsfond
Pengemarkedsfond investerer i rentepapirer med bindingstid i inntil ett år og har som regel veldig lav risiko.
Fondet låner typisk ut kortsiktige lån til bedrifter og offentlig sektor med en varighet på under 1 år. Rentene bedrifter og offentlig sektor betaler på lånene tilfaller fondet og deg som utlåner.
Det er lavere risiko ved å investere i pengemarkedsfond enn i obligasjonsfond, kombinasjonsfond og aksjefond. Avkastningen er følgende også lav.
Risikoen du tar ved å plassere penger i pengemarkedsfond er kredittrisiko. Kredittrisiko er risikoen for at at bedriftene fondet låner ut penger til kan få betalingsproblemer eller i verste fall gå konkurs. Denne risikoen er imidlertid svært lav, fordi profesjonelle forvaltere passer godt på at pengene kun blir lånt ut til betalingsdyktige bedrifter og offentlige etater med god kredittvurdering.
Eksempler på pengemarkedsfond er KLP Pengemarked og Forte Pengemarked.
Raskt om pengemarkedsfond:
Sparehorisont: | 1 år |
Forventet avkastning: | 1,0 – 2,0 % årlig. |
Forvaltningshonorar: | 0,10 – 0,45 % |
Risiko: | Veldig lav – lav risiko |
Pengemarkedsfond kan handles i nettbank eller hos Nordnet.no (annonse)
Obligasjonsfond
Obligasjonsfond investerer i rentepapirer med bindingstid på over ett år. I likhet med pengemarkedsfond lånes pengene ut til store selskaper, stater og kommuner.
Risikoen er lav, men noe høyere enn pengemarkedsfond fordi obligasjonene har lenger løpetid. Forventet avkastning er også noe høyere, men fortsatt lavere enn kombinasjonsfond og aksjefond.
Grunnen til at obligasjonsfond har høyere risiko enn pengemarkedsfond er at jo lengre løpetid et lån har, jo høyere blir renterisikoen. Obligasjonsfond eier nemlig rentepapirer med fast rente.
Hvis den generelle markedsrenten stiger mens obligasjonsfondet eier rentepapiret, vil verdien på obligasjonsfondet gå ned. Hvis markedsrenten synker, vil verdien av fondet stige.
Obligasjoner med lang løpetid gir større potensial for avkastning ved rentefall, men også høyere risiko for tap ved renteoppgang.
De tryggeste obligasjonsfondene er de som utelukkende investerer i statsobligasjoner til land uten kredittrisiko som Norge og Tyskland.
Det finnes obligasjonsfond som kun investerer i utlandet, kun investerer i Norske obligasjoner eller som plasserer pengene både i utlandet og Norge.
Raskt om Obligasjonsfond:
Sparehorisont: | 1 – 5 år |
Forventet avkastning: | 1,8 – 5,0 % årlig. |
Forvaltningshonorar: | 0,10 – 0,50 % |
Risiko: | Veldig lav – lav risiko |
Obligasjonsfond kan handles i nettbank eller hos Nordnet.no (annonse)
Kombinasjonsfond – Både rentefond og aksjefond
Et alternativ til å enten investere i rentefond eller aksjefond kan være å velge et kombinasjonsfond, som investerer i begge deler.
Her får du på en måte det beste fra begge verdener: Aksjene gir mulighet for en god avkastning, mens renteinvesteringene begrenser risikoen.
Fordelingen mellom aksjer og renter varierer fra kombinasjonsfond til kombinasjonsfond, og det er verdt å merke seg at fordelingen kan forandre seg med tiden.
Vær oppmerksom på at kombinasjonsfond kan være unødvendig dyre, og at du kan spare en del på å spre investeringene dine utover rentefond og aksjefond selv. Fordelen med å investere i et “ferdigpakket” kombinasjonsfond er naturligvis at det er enkelt.
Raskt om kombinasjonsfond
Sparehorisont: | 3 – 5 år |
Risiko | Moderat – For deg som tåler litt svingninger i verdi |
Les også: Aksjefond for nybegynnere – Dette må du vite
2 Kommentarer
Ja, du har rentefond som KLP FRN og Landkredit Høyrente som er grei …. de gir litt bedre en bankinskudd, men det finnes også høyrisiko rentefond som Landkredit extra, Fondsfinans Kredit, First High Yield, de gir mye bedre rente, MEN her kan det også gå skikkelig SHEISS f.eks i mars 2020 når corona slå inn og disse fond tapte seg opptil 25%.
De rentefond med mindre risiko og bl.a. obligasjonsfond tapte seg bare 3-8%.
Så lærepengene høy rente gir også høy risiko! (Jeg tapte 180.00kr …. men tjente de opp i aksjefond samme året 🙂
Takk for godt innspill!