Økonomi

Hva er crowdfunding og hvordan investere i det? (2021)

Er du nysgjerrig på hva crowdfunding er og hvordan du kommer i gang med investering i crowdfunding i Norge?

De siste årene har crowdfunding økt i popularitet og det har kommet flere gode plattformer som gjør det enkelt å investere i crowdfunding her i landet.

Dette har ført til crowdfunding snakkes hyppig om i podkaster, videoer og nyhetsartikler.

Likevel kan det være vanskelig å holde tunga rett i munnen, for det er mange ulike former for crowdfunding. 

Her vil du lære hva som skiller de ulike typene crowdfunding fra hverandre, samt hvordan du kan komme i gang med investering i crowdfunding selv. 

Hva er crowdfunding? 

Split

Crowdfunding (folkefinansiering) handler om at folk som deg og meg går sammen for å finansiere et prosjekt. 

Prosjektet kan være mye forskjellig. 

Det kan være en bedrift som vil utvikle et produkt, en eiendomsutvikler som vil ferdigstille et bygg eller en innsamling til støtte for et godt formål. 

Det finnes altså mange former for crowdfunding. 

Noen typer crowdfunding innebærer at du investerer penger som du får avkastning på.

Andre baserer seg på at du gir ren støtte til et prosjektet uten å få noe tilbake.

Hvilke typer crowdfunding finnes? 

Split

Det finnes fire ulike typer crowdfunding:

  • Lånebasert crowdfunding: Investere i lån til bedrifter (crowdlending)
  • Egenkapitalbasert crowdfunding: Bli investor i bedriften (aksjebasert)
  • Belønningsbasert crowdfunding: Få belønning for å støtte prosjektet
  • Donasjonbasert crowdfunding: Ren veldedighet / støtte

Den mest utbredte formen for crowdfunding i Norge er lånebasert crowdfunding, som også kalles crowdlending. 

1. Lånebasert crowdfunding: Investere i lån til bedrifter (Crowdlending)

Split
Kameo investering skjermbilde

Lånebasert crowdfunding blir også kalt for crowdlending. Her får du muligheten til å investere i lån til bedrifter.

Med andre ord kan du ta rollen til banken og tjene penger på renter. 

Du låner ut pengene dine og får jevnlige innbetalinger i form av rentene som bedriftene betaler på lånet. 

De fleste bedrifter som søker lån via crowdfunding i Norge er eiendomsutviklere som skal ferdigstille eiendomsprosjekter. 

Eksempler som går mye igjen er utvikling av råloft, bygg av enebolig, tomannsboliger og diverse eplehage-prosjekter. 

De største platformene for lånebasert crowdfunding i Norge er

Investering i lånebasert crowdfunding er enkelt å komme i gang med og ofte kan du starte med så lite som 500 kroner. 

Les også: Investere i lån? Slik kommer du i gang

Investering i lånebasert crowdfunding  

Investering i lånebasert crowdfunding kan være et godt alternativ for deg som vil investere i noe annet enn aksjemarkedet og eiendom. 

Rentene du kan tjene på crowdlending varierer mellom 5 % og 15 %, avhengig av risikoklasse på lånet. 

Det er en mye høyere avkastning enn hva du kan få i banken. 

Et gjennomsnittlig lån hos den Nordiske plattformen Kameo har historisk gitt 9,5 % rente. 

En stor fordel med investering som dette, er at du får vite avkastningen (renten) på forhånd.

På mange måter blir dette derfor en forutsigbar form for investering, i motsetning til eksempelvis aksjefond. 

Dessuten kommer innbetalingene på lånet månedlig, slik at du får en jevn og passiv inntekt fra investeringene dine. 

Risiko ved investering i lånebasert crowdfunding

Som med alle andre investeringer vil det alltid være en risiko forbundet med å investere i crowdfunding-lån. 

Foreløpig historikk viser at det har vært lav risiko tilknyttet investering i lån hos de Nordiske plattformene, men det vil alltid være en risiko knyttet til om lån blir misligholdt. 

Crowdlending plattformer som Kameo, FundingPartner og MonnerCrowd har strenge krav og prosedyrer for å kvalitetssikre bedrifter som søker lån, men man kan være uheldig. 

Det vil derfor være lurt å diversifisere investeringene dine utover flere lån. 

Slik minsker du risikoen din og øker sannsynligheten for en god, gjennomsnittlig avkastning.

Du kan lese mer om risikoen med lånebasert crowdfunding her

Hvorfor søker bedrifter lån med crowdfunding? 

Å benytte lånebasert crowdfunding for å få inn penger til et selskap er en rask og enkel prosess for bedriftene som trenger det.

Hvis bedriften skal søke lån til å eksempelvis utvikle en eiendom i en tradisjonell bank er det gjerne svært lange behandlingstider.   

Med lånebasert crowdfunding får selskaper rask tilgang til kapital som ellers ville tatt lang tid å få fra en tradisjonell bank. 

Dette er de villige til å betale for, i form av litt høyere renter. 

2. Egenkapitalbasert crowdfunding: Få aksjer i selskapet

Split

Egenkapitalbasert crowdfunding blir også kalt for aksjebasert crowdfunding. 

Her søker bedrifter finansiering i form av nye investorer som tar eierskap i bedriften. 

Bedriftene “trykker opp” nye aksjer som selges for en gitt pris til de nye investorene. 

På denne måten får bedriftene tilgang til friske penger som kan brukes til vekst eller gjennomføring av et bestemt prosjekt. 

Som regel er det små bedrifter i oppstartsfasen som søker nye investorer på denne måten. 

I skrivende stund er det ingen av de Norske plattformene som tilbyr investering som dette.

Investering i egenkapital-basert crowdfunding 

Investering i aksjer som dette kan være spennende, men egner seg best for spesielt interesserte. 

Det positive er at du får mulighet til å følge selskapet tett i årene fremover, men risikoen er også svært høy for at det ikke blir noen god investering. 

Å eie aksjer i oppstartsselskaper er ikke som å eie aksjer i et børsnotert selskap hvor du kan kvitte deg med aksjene dine når som helst. 

Her blir du gjerne nødt til å sitte med aksjene dine i mange år før du kan realisere de med noen eventuell gevinst.

Investeringen kan vise seg å være svært lønnsom dersom bedriften går bra, men sannsynligheten for å kunne tape alt er også stor. 

Risiko med egenkapital-basert crowdfunding

Som investor i egenkapital-basert crowdfunding er risikoen som nevnt høy. 

Bedriftene som søker investorer gjerne er unge og i oppstartsfasen. Det er ingen som vet om de vil overleve eller ikke. 

Det er heller ikke enkelt å bli kvitt aksjene hvis du først finner ut at du vil selge. 

Aldri investere mer enn du har råd til å tape – og ikke investere penger du kommer til å trenge de neste årene frem i tid. 

3. Belønningsbasert crowdfunding: Få belønning for å støtte selskapet

Split
Skjermbilde fra crowdfunding plattformen startskudd.no

Med belønningsbasert crowdfunding får du en form for belønning ved å støtte prosjektet. 

Belønningene kan være alt fra en håndskrevet hilsen til et fysisk produkt. 

Som eksempel kan en klokkeprodusent søke penger for å komme i gang med produksjon, eller en forfatter søke midler for å gi ut en bok. 

Du som bidrar kan få belønning i form av en ferdig produsert klokke eller bok for å støtte prosjektet med en viss sum. 

Eksempler på plattformer som tilbyr belønningsbaserte crowdfunding-kampanjer er Startskudd.no, Bidra.no, Kickstarter og Indiegogo

Investering i belønningsbasert crowdfunding

Å støtte belønningsbasert crowdfunding kan være både gøy og spennende. 

Du får en unik mulighet til å følge med på utviklingen av prosjektet og du kan ofte få et fysisk produkt eller tilgang til en tjeneste som belønning. 

Når det er sagt, så blir ikke dette som en typisk investering. 

Du gjør ikke dette for å få avkastning på pengene dine.

Det blir mer for å få tak i et nytt, kult produkt – eller å støtte noen du vil skal lykkes. 

Risiko ved investering i belønningsbasert crowdfunding 

Risikoen for at prosjektet du støtter ikke lykkes, vil som regel være tilstede. 

Selv om de som søker penger når målet sitt og får samlet inn beløpet de trenger, er ikke nødvendigvis det en garanti for at alt går som det skal. 

Det kan dukke opp problemer med produksjon og utvikling – kanskje spesielt med vanskelige, tekniske produkter. 

Risikoen vil variere fra prosjekt til prosjekt, men det er uansett aldri lurt å gi bort mer penger enn du tør å tape til belønningsbasert crowdfunding. 

4. Donasjonsbasert crowdfunding: Støtte til et godt formål

Split
Skjermbilde fra crowdfunding hos bidra.no

Den enkleste formen for crowdfunding er donasjonsbasert og er som regel benyttet for innsamling til støtte for et godt formål. 

Eksempler på donasjonsbasert crowdfunding kan være innsamling til et sykt barn eller en familie som har mistet eiendelene sine i en ulykke. 

Her får du med andre ord en god følelse av å ha bidratt til en god sak – Men ikke noe i form av penger eller avkastning. 

Eksempler på plattformer som tilbyr donasjonsbasert crowdfunding er bidra.no, spleis.no, og GoFundMe.

Her kommer du i gang med Crowdfunding i Norge

Split

Kameo

Kameo Crowdlending logo

Kameo er Nordens største plattform for investering i lån (Crowdlending)

Plattformen har totalt formidlet 352 lån til en verdi av 1,1 milliarder kroner fordelt mellom Norge, Sverige og Danmark.

Gjennomsnittlig rente er 9,41 %. 

Hos Kameo kan du investere i lån til alle typer bedrifter, men de fleste er til eiendomsutviklere.

FundingPartner

Fundingpartner logo

Hos FundingPartner kan du investere i lån til alle typer bedrifter, men også hos FundingPartner er det flest eiendomsselskaper som søker lån. 

FundingPartner har lånt ut 107 lån til en totalverdi av 352 millioner kroner. 

Gjennomsnittlig rente er 9,18 %.

MonnerCrowd 

Monner crowd logo

Monner Crowd lar deg investere i eiendomsbedrifter. 

Monner Crowd er heleid av Sparebank 1 og er ansett som en trygg og enkel plattform å benytte for å investere i lån til bedrifter. 

Bidra.no

Bidra.no logo

Bidra.no har hjulpet spennende prosjekter med finansiering siden 2014. Samarbeidspartnere er blant annet DNB og Sparebanken Sør. 

Bidra.no har blant annet stort fokus på kultur. 

Her kan du være med på å støtte alt fra at gamle album blir gitt ut på vinyl og at bøker og filmer blir produsert, til mer veldedige prosjekter. 

Startskudd.no

Startskudd logo

Startskudd.no er crowdfunding-plattformen til DNB og lar deg støtte belønningsbaserte og donasjonsbaserte prosjekter.

Her kan du støtte alt fra oppstartsbedrifter til arrangementer, kultur, idrett og veldedighet. 

Skriv en kommentar