Vurderer du å kjøpe indeksfond, men lurer på hvorfor indeksfond er anbefalt av så mange eksperter? Her ser vi nærmere på hva indeksfond er, hvor mye du kan spare på å velge indeksfond fremfor «vanlige» aksjefond, samt hvordan du kjøper indeksfond selv.
Hva er indeksfond?
Et indeksfond er en type aksjefond som automatisk følger og investerer i aksjene som utgjør en spesifikk aksjeindeks. Dette gjør indeksfond til passivt forvaltede fond, ettersom de ikke krever aktiv daglig styring av fondsforvaltere. Målet til indeksfond er å speile ytelsen til den valgte aksjeindeksen, som for eksempel OSEBX på Oslo Børs eller S&P 500 i USA. På grunn av sin passive forvaltningsstrategi, har indeksfond mye lavere forvaltningskostnader sammenlignet med tradisjonelle, aktivt forvaltede aksjefond.
Hvordan kjøpe indeksfond?
Å kjøpe indeksfond er enkelt, og kan gjøres i de fleste nettbanker eller hos dedikerte nettmeglere som Nordnet og Kron. I følge finansportalen er det Kron som har det billigste, globale indeksfondet i Norge.
For å komme i gang må du først opprette en investeringskonto hos aktøren du har valgt. Det vanligste er å benytte en aksjesparekonto (ASK) som byr på en del nyttige skattefordeler. Når du har opprettet investeringskonto, er det bare å overføre penger til kontoen og søke opp fondet du ønsker å investere i. Selve kjøpet blir gjort med noen få tastetrykk, avhengig av hvilken tjeneste du benytter.
5 Rimelige Globale Indeksfond
Nedenfor har vi samlet 5 globale indeksfond som kan være gode fond å ta utgangspunkt i. Samtlige er rimelige i pris, og nettopp pris er det viktigste når det kommer til valg av globale indeksfond. Det er viktig at du leser deg opp på fondene du vurderer og tar et valg på egen hånd. Husk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.
| Globale Indeksfond | Årlig avgift |
| Kron Indeks Global | 0,15 % |
| KLP AksjeGlobal Indeks P | 0,18 % |
| Nordnet Global Indeks | 0,19 % |
| Storebrand Global Indeks A | 0,25 % |
| DNB Global Indeks A | 0,29 % |
Hva er en aksjeindeks?
En aksjeindeks er et bestemt utvalg aksjer. Et eksempel på en aksjeindeks er OSEBX, som er hovedindeksen på Oslo børs og er en sammensetning av de 55 mest omsatte aksjene på denne børsen. Et annet eksempel på aksjeindeks er S&P 500, som følger 500 av de mest populære aksjeselskapene i USA.
Det finnes mange ulike indekser og indeksfond. Indekser kan følge de mest omsatte aksjene på en bestemt børs eller de største aksjene i et bestemt marked som Norge, Norden, Europa, USA, Asia eller globalt. Det finnes også indeksfond innenfor bestemte sektorer som eiendom, teknologi, fornybar energi, små selskaper og mer.
Fordeler med indeksfond
Grunnen til at indeksfond er blitt så populært, er en kombinasjon av lave kostnader, bred diversifisering og god historisk avkastning i forhold til aktivt forvaltede fond. Det har nemlig vist seg at indeksfond i snitt presterer bedre enn aktivt forvaltede fond hvor profesjonelle forvaltere jobber for å få bedre avkastning enn indeksen. Når prisen man betaler samtidig er mye lavere, er det mye som taler for å velge indeksfond til langsiktig sparing.
Ulemper med indeksfond
Ulempen med indeksfond er at du aldri vil kunne slå indeksen fondet baserer seg på. Målet med aktivt forvaltede fond er nettopp å slå referanseindeksen til fondet, men som historien har vist, er det ikke enkelt å oppnå:
Så mye kan du spare på å velge indeksfond
Fordi Indeksfond ikke har fondsforvaltere som aktivt plukker aksjer, blir kostnadene mye lavere. Faktisk viste undersøkelsen “Er fondene banker anbefaler til kundens beste?” fra Forbrukerrådet, at globale indeksfond er 5 ganger billigere enn aktive globale fond. Den samme undersøkelsen viser også at globale Indeksfond presterer bedre enn globale aktive fond over tid.
Indeksfond koster normalt rundt 0,1 – 0,2 % prosent i årlig forvaltningsgebyr, i motsetning til aktive fond som gjerne koster fra 1,0 – 2,0 %. Selv om dette er små tall, blir det fort store penger av det når man investerer i fond over lang tid.
I eksempelet nedenfor som er hentet fra forbrukerrådet, ser du hvor mye du kan spare på å velge indeksfond fremfor aktivt forvaltede fond over tid:
| Sparebeløp år 0 | 10 år | 20 år | 30 år |
| 200.000 | 41.100 | 148.600 | 402.900 |
| 500.000 | 102.800 | 371.400 | 1.007.300 |
| 1.000.000 | 205.700 | 742.900 | 2.014.700 |
Grunnen til at besparelsen blir så stor, er at det er lagt til grunn at fondet gir avkastning. Det investerte beløpet vokser derfor og gebyr-beløpet vokser samtidig. Fondet går også glipp av avkastning på delen av beløpet som trekkes i gebyrer. Det er lett å se hvorfor banker anbefaler å investere i aktivt forvaltede fond: De tjener rett og slett svært godt på det.
Sparehorisont ved investering i indeksfond
Investering i indeksfond anbefales vanligvis for langsiktig sparing i mer enn 3 – 5 år. Hvis du må bruke pengene om et halvt år, er det kjedelig om du blir påvirket av et kortsiktig fall i aksjemarkedet og må selge på et ugunstig tidspunkt. Når det er sagt, kan du fint investere i fond med kortere sparehorisont – Bare vær oppmerksom på at risikoen for å bli påvirket av et midlertidig fall i aksjemarkedet vil øke.
Hvordan velge Indeksfond?
Det finnes et stort utvalg indeksfond å velge blant, og det første du må tenke på er hvilket marked du ønsker å investere i, og hvor bredt fond du ønsker. Jo bredere eksponering fondet har, jo lavere er risikoen.
Det vanligste er å investere i globale indeksfond som investerer i aksjer fra store selskaper spredt over hele verden i ulike sektorer. Globale indeksfond er fonds-kategorien de fleste forskere er enige om bør utgjøre hovedandelen i de fleste personers fondssparing. Dette er spesielt på grunn av den gode risikospredningen man oppnår globalt.
Vil du investere i en mer spesifikk del av aksjemarkedet, enten det er geografisk målrettet eller basert på enkelte bransjer, er det fult mulig. Her kan avkastningen bli høyere, men således også risikoen du tar på deg.
Når du har bestemt deg for hvilket marked du vil investere i, er neste steg å velge hvilket fond du vil investere i.
Oppsummering om indeksfond
Målet med denne artikkelen har vært å illustrere hvorfor du bør velge indeksfond fremfor aktivt forvaltede fond, og som du nå har sett, kan det være virkelig store summer å spare! Selv om bankene med glede selger deg aktivt forvaltede fond, er det ingen statistikk som forsvarer prisen du betaler i årlig avgift, versus å velge et passivt indeksfond som går helt av seg selv og følger en bestemt referanseindeks.
Hvis du allerede har aktive fond, kan det være smart å se seg om etter indeks-alternativer som baserer seg på samme marked, og hvis du er helt ny innen fondssparing, har du et godt utgangspunkt til hvor du bør starte fondssparingen din.
